Om å være på føringstur
På tur med godkjent fjellfører/tindevegleder er det føreren som er ansvarlig for sikkerheten til alle i laget. Føreren er godt kjent på fjellet og vet om utsatte passasjer og hvor man kan oppholde seg trygt. Selv om det er bestilt en tur til et bestemt fjell, kan føreren avgjøre at det ikke er trygt nok i dag.
På noen av klatreturene kan det være mange folk på en dag. Av sikkerhetshensyn er det ikke ønskelig å ha mange andre taulag over seg. Dersom vi skulle havne i en slik situasjon eller at forholdene tilsier at det ikke er forsvarlig å fortsette så kan føreren bestemme å avbryte eller velge en annen vei. Føreren er suveren i slike vurderinger.
Hver enkelt gjest har også et medansvar for sikkerheten. Både for seg selv og for resten av laget. Dette går på å si fra dersom man ikke er komfortabel i situasjonen, slik at det blir mulig å gjøre tiltak. Det går også på å opplyse om spesielle forhold som høydeskrekk, medisinske forhold ol. Sikkerheten til laget er i stor grad avhengig av at vi får til en god tone der det er en lav terskel for å si fra om hvordan vi har det i forhold til egen sikkerhet.
Det er mulig at vi får andre lag under oss. I slike tilfeller må vi alle være aktsomme i forhold til hvordan vi beveger oss, slik at vi ikke løser ut stein på de under oss.
SIKKERHET i fjellet
Sikkerhet og risiko er uløselig knyttet sammen i klatresporten. På den ene siden kan gode forberedelser, godt sikringshåndverk, gode klatreferdigheter og full oppmerksomhet gjøre klatring til en trygg aktivitet. På den andre siden kan et feilsteg, en dårlig sikring eller en dårlig vurdering få alvorlige konsekvenser.
Det er menneskelig å gjøre feil. Bevissthet rundt hvilke barrierer man har mellom seg og livsfaren er essensielt for å kunne ferdes trygt i bratte fjell.
For meg er nærheten til risiko en viktig kilde for innsikt i meg selv og mitt forhold til omgivelsene. Gjennom min erfaring med å ferdes i komplekst og bratt terreng er jeg blitt flinkere til å tenke sikkerhet i andre sammenhenger.
Det er gjennom ferdsel i natur som ikke er tilrettelagt at man best lærer å forholde seg til livsfaren. Derfor er det livsviktig å begrense tilretteleggingen av fri natur.